Alle par opplever utfordrende dynamikk i enkelte situasjoner eller i forhold til visse tema i sin relasjon med hverandre. Dette gjelder også for forhold hvor en generelt føler seg trygge på hverandre. En slik dynamikk kalles ofte en dysregulerende syklus. Når vi står i en slik syklus føler vi oss ofte fjern fra eller utrygge på hverandre, og disse følelsene opprettholdes ved at vi stadig trigges av hverandres atferd
Emosjonsfokusert terapi har som mål å først redusere konfliktnivå og deretter bygge ut nærheten mellom dere. For å oppnå dette søker emosjonsfokusert terapi er å bygge ut vår bevissthet på hva som skjer i vårt indre i en slik situasjon. Listen under gir eksempler på spørsmål som kan hjelpe å sette ord på dette. Det å bli kjent med og samtidig romme egne og hverandres følelser er en viktig del av prosessen.
hva føler du?
hva skjer inni deg?
hvilket behov blir ikke møtt?
hvorfor er dette blitt et mønster?
kan det knyttes til oppvekst eller tidligere forhold?
Hvorfor er dette viktig?
Dersom du kjenner på følelser som ikke møtes av din partner vil dette trigge eskalerende negativ atferd mellom dere .
I terapien går vi vekk fra et "fikser-modus"- til en bevissthet rundt og et rom til å kunne kjenne på følelsene våre. I emosjonsfokusert terapi er vi ikke så opptatt av hva som er tema i en konflikt, som for eksempel fordeling av husarbeid, men hva som skjer på innsiden hos den enkelte i slike konfliktsituasjoner. Hver av partenes oppgave er å «bli venn med sin indre verden», dvs. å tørre å møte sin egen indre verden først , for deretter å ta steget til å dele denne med sin partner.
Hvorfor holder det ikke å komme frem til kompromisser?
Et kompromiss kan fungere på overflaten, men fører dere ikke nærmere sammen følelsesmessig
For å øke nærheten i forholdet blir det viktig å inkludere din partner i hva som foregår inni deg og lære å sende følelsesmessige signaler til hverandre på en slik måte at disse kan fungere som en hjelp til å komme nærmere hverandre. Slik oppnår begge parter en økt forståelse for hva som ligger bak og gjør at dere blir trigget av hverandres atferd. Med andre ord handler det om å bli bedre kjent med egen og hverandres sårbarhet.
Hva skjer i vårt indre når vi blir trigget?
Stenger vi av, distanserer oss, føler vi på håpløshet, eller går vi til angrep. Hvordan kan vi møte vår egen og hverandres sårbarhet og dele den med hverandre heller enn å ty til disse strategiene?
Triggere er som regel etablert i tidligere relasjoner, enten med foreldre eller tidligere partnere, og vil typisk være situasjoner hvor vi har opplevd å ikke blitt sett eller møtt. Hvis du for eksempel i din oppvekst opplevde at dine meninger ikke betydde noe, vil du lett kunne bli reaktiv hvis du igjen opplever at din mening ikke har betydning for din partner.
I terapien ønsker vi å få til en emosjonelt korrigerende erfaring ved å skape trygghet på at du blir møtt med forståelse i de situasjoner du føler deg trigget. Vi lærer å møte våre egne og hverandres følelser på en regulerende heller enn dysregulerende måte. Dette vil si at vi hjelper både hverandre og oss selv til å gjenopprette trygghet når vi føler oss utrygge eller distansert fra hverandre.
Hvorfor er det viktig å møte egen sårbarhet?
Å vise følelser er å være autentisk, det er ikke å være sårbar eller svak, noe som er en vanlig misforståelse. Å vise sårbarhet er det modigste man kan gjøre og det som fører til størst vitalitet. Når du er autentisk og "koblet på" deg selv kan du i større grad åpne deg for andre.
Dersom forholdet skal bli trygt er forståelse, aksept og det å kunne hjelpe hverandre til bedre regulering essensielt. For at forholdet skal kunne bli dypere og nærmere må dere sammen tøre å gå der smerten er og møte hverandre med en åpen og imøtekommende hjernetilstand. Denne vil føre til at dere kan motta og koble dere på hverandre. Når vi føler en dyp samhørighet med hverandre er det ikke lenger så truende når en utfordrende syklus oppstår og vi kan oppnå målet som er å være hverandres trygge havn selv på stormfulle dager.