top of page
  • Forfatterens bildeLangeland

Hva er traumer og hvordan påvirker traumatiske opplevelser oss?

Et traume er en eller flere hendelser som oppleves overveldende. Det er ikke hendelsen i seg selv som er avgjørende for om noe er et traume eller ikke - men hvorvidt det som har skjedd er overveldende for den som har opplevd det.

Mindre alvorlige hendelser kan fort bli traumatiske hvis vi ikke blir møtt med støtte av de vi har rundt oss mens alvorlige hendelser ikke trenger å bli traumatiske dersom vi har et støttende nettverk. Liknende situasjoner og erfaringer vil derfor være traumatisk for noen men ikke for andre.


Et traume kan dreie seg om en enkelt hendelse eller gjentatte vanskelige opplevelser i en relasjon, skole eller arbeidssituasjon, i oppvekst eller voksen alder. Hver episode kan i seg selv være mindre alvorlige, men fordi hendelsene gjentas eller en mangler støtte vil de oppleves overveldende. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsettende kommentarer, manglende opplevd omsorg og støtte når vi var redde eller lei oss, straff, overgrep, trakassering eller mobbing og mye annet. Hvis du selv opplever at noe har vært traumatisk for deg er det et traume.


Nervesystemet og hvordan traumer lagres i kroppen


Hvorvidt du ble møtt med støtte av dine omsorgspersoner, eller for eksempel hendelsen ble bagatellisert, du fikk skylden eller ble avfeiet, vil i stor grad påvirke hvordan hendelsen blir lagret i kroppen. Og hvordan hendelsen lagres i kroppen vil igjen påvirke hvorvidt den oppleves overveldende.


Nervesystemets oppgave er å fortelle oss om vi er i en trygg situasjon om det er noen farer vi bør være på vakt for. Når noe oppleves som truende eller overveldende for nervesystemet vårt vil vi derfor typisk reagere med fight, flight eller freeze; henholsvis å kjempe, flykte eller trekke oss inn i oss selv. Med en freeze respons følger følelser av håpløshet fordi vi ikke opplever å ha makt til å påvirke situasjonen. Denne reaksjonsmåten er spesielt vanlig i forbindelse med traumatiske opplevelser.


Nervesystemet er den delen av hjernen som opplever traume. Denne delen har ikke språk. For at hendelsen skal kunne prosesseres til andre deler av hjernen som har en høyere funksjon. Problemet er at høyt stress vil forstyrre prosesseringen og vi vil typisk bare huske enkelte detaljer fra den traumatiske situasjonen og ikke hele hendelsen.


Reaksjoner på traumer


Kortsiktige reaksjoner på traumer er ofte sjokk eller benektning, mens naturlige langsiktige reaksjoner i etterkant av traumatiske hendelser er for eksempel flash-backs, migrene, ulike typer angst og fobier, problemer med å ha tillit til andre, rare forhold til andre, humør svinginger, depresjon, søvnvansker eller andre fysiske og psykiske plager. Skam handler om en opplevelse av at noe er galt med oss. Det er vanlig å oppleve skamfølelse i forbindelse med traumatiske opplevelser, enten fordi du tenker eller føler at det er noe galt med deg siden akkurat du har blitt utsatt for hendelsene eller fordi du føler at det er noe galt med deg grunnet ditt reaksjonsmønster i etterkant av hendelsene.


Det er normalt - og ikke noe galt eller svakt med deg - dersom du sliter med slike ettervirkninger.

Når vi har opplevd traumer er en vanlig konsekvens at nervesystemet over lang tid er i kronisk alert på vakt for farer. Fordi denne tilstanden er for energikrevende for systemet vårt å stå i over for lang tid er det vanlig at vi går over i en mer nummen tilstand hvor vi kjenner oss konstant slitne og hvor alt føles håpløst.


Hva kan hjelpe mot traume


Terapi er å anbefale dersom du har opplevd traumer. Ikke fordi du nødvendigvis trenger å bearbeide disse gjennom å snakke om hendelsene, men fordi du vil ha både psykiske og fysiologiske reaksjoner på opplevelsene du har hatt som du vil trenge hjelp til å møte og håndtere på en best mulig måte.


Fokus som vil være nyttige i terapi er å få hjelp til å regulere følelser og nervesystemet, bli trygg sammen med andre (i første omgang terapeuten), gradvis eksponere for sansninger og følelser fra kroppen, få hjelp til å redusere skamfølelse, angst, depresjon eller søvn vansker - og oppleve en bedre balanse med deg selv.


Mitt råd for terapi er at du selv kjenner etter på hva som stresser deg mest her og nå, og begynner å jobbe med det.

Mange kjenner en ambivalens knyttet til å gå i terapi i etterkant av traumatiske erfaringer. Dette kommer ofte som en konsekvens av at vi tror at fokus vil være å snakke om traumene og at vi kan bli presset til å snakke om noe vi ikke vil snakke om. Hvorvidt traumene bør forsøkes bearbeides gjennom samtaler eller ikke vil være individuelt og også avhenge av din situasjon her og nå.


Det er også viktig at du finner en terapeut som lar deg styre hvorvidt og eventuelt når du ønsker å bearbeide traumene ved å snakke om disse. For at en eventuell bearbeidingen av traumer skal fungere må du føle deg helt trygg med din terapeut slik at ditt nervesystemet er i det som kalles parasympatisk aktivering. Når noe angstfullt da dukker opp vil du ved hjelp av din terapeut klare å regulere deg ned igjen. Hvis ikke du føler en slik trygghet med din terapeut vil et forsøk på bearbeiding kunne være re-traumatiserende. Det å skulle prosessere traumer er tøft og dersom du likevel vil gjøre det er du veldig modig!


Hva kan jeg prøve selv?


Både for vår fysiske og psykiske fungering gjennom dagen, og evnen til å falle i søvn om kvelden, er det viktig å hjelpe nervesystemet ned i det som kalles parasympatiske aktivering hvor en føler seg trygg. Vi må derfor hjelpe systemet å fremkalle situasjoner som fremmer en opplevelse av trygghet. Ulike teknikker som medfører grounding her og nå er å anbefale som for eksempel:


  • Dersom du grubler: bruk sansene ved for eksempel å knytte neven hardt og deretter slippe. Fokuser på hvordan det kjennes ut. Gå på badet og hold hendene eller hodet under kaldt vann og fokuser på hvordan det kjennes ut.

  • Bytt ut spørsmålet hva er galt med meg til spørsmålet hva trenger jeg akkurat nå? Trenger jeg en pause? Trenger jeg støtte fra noen? Trenger jeg å skifte omgivelser, f.eks. gå ut?

  • Skriv ned tanker og les det opp for seg selv i etterkant - med et kritisk blikk. Er dette fakta eller er det angsten som snakker til meg?

  • Hent frem gode minner fra situasjoner hvor du følte deg trygg.

  • Hør på musikk. Ha en spilleliste med sanger som fremkaller en trygghetsfølelse hos deg.

  • Bevegelse som Yoga eller Qi Gong kan fremme parasympatisk aktivering dersom du klarer å la være å dømme deg selv for måten du utfører bevegelsene på.

  • Tilbring tid i naturen og bruk sansene mest mulig når du er der. Hva hører du? Hva ser du? Hva lukter du? Kan du kjenne vinden/solen i ansiktet. Gå rolig og prøv å kjenne underlaget under føttene.

Og til slutt noen punkter om hva som ikke hjelper i forhold til traumer:

  • Når det gjelder søvnvansker er en vanlig konsekvens av et traume at søvnhygiene-tiltak ikke vil fungere fordi disse ikke fremmer en følelse av trygghet (parasympatiske aktivering).

  • Vanlig meditasjon er heller ikke å anbefale da dette ofte bare vil forsterke en allerede eksisterende uro



Comments


bottom of page