top of page
  • Forfatterens bildeLangeland

Mindful self-compassion

Mindful self-compassion er en unik psykologisk tilnærming. Dette er den psykologiske retningen jeg kjenner til som i størst grad bygger opp selvfølelse, resilliens, følelsesregulering, regulering av stress, kroppslig tilstedeværelse, medfølelse med og evnen til å romme hele seg selv og andre - og ikke bare de deler av oss selv eller andre som vi liker. I tillegg fremmer den en stabil reduksjon i opplevde negative symptomer som angst, depresjon, stress og fatigue - og gir indre styrke og ro. Denne retningen er ikke så opptatt av symptomer i seg selv, men heller hva som ligger under å gjør at vi for eksempel kjenner oss deprimert eller engstelig.

Som navnet tilsier kombinerer tilnærmingen mindfulness, der egne tanker og følelser observeres og aksepteres (ikke dømmes), med et fokus på selvmedfølelse (self-compassion). Sistnevnte må ikke forveksles med selvmedlidenhet. Selvmedfølelse er det motsatte av skam. Der skam handler om at vi konstant er ute etter oss selv og har en grunnleggende opplevelse av at vi ikke er gode nok, er verdiløse eller at det er noe feil med oss - handler self-compassion om at vi lærer å møte oss selv med forståelse, støtte og aksept i vanskelige situasjoner; og lærer oss å bli vår egen støttespiller og beste venn. Selvmedfølelse bygger opp vår evne til å romme oss selv som dem vi er.


Erkjenne svakhet


Usikkerhet, angst og depresjon er svært vanlig i vårt samfunn og mye av dette stammer fra at vi dømmer oss selv så hardt når vi ikke lever opp til vårt ideal selv. Det å erkjenne våre svakheter eller feiltrinn føles for mange som for truende og det kan derfor være lett å ty til å legge skylden på andre eller ignorere situasjonen. Dette er ikke så rart tatt i betraktning av at de fleste av oss er ekstremt harde mot oss selv når vi innrømmer feil. Det å møte oss selv med «jeg er verdiløs" eller "jeg er ikke god nok" når vi har gjort en feil eller liknende er så dømmende at det er ikke så rart hvis vi forsøker å unngå det. Men, hvordan kan vi vokse og utvikle oss som mennesker hvis vi ikke kan erkjenne svakhet?


Ingen av oss er «våre ideal selv» og det å kunne akseptere våre svakheter og møte oss selv med varme, vennlighet og forståelse når vi ikke holder mål i våre egne eller andres øyne vil bygge resiliens, indre styrke og bedre selvfølelsen. En styrket medfølelse for oss selv vil også øke vår kapasitet til å føle med andre uavhengig av om vi for eksempel opplever at det den andre har gjort i en gitt situasjon er rett.

Dette er en varmere måte å møte både seg selv ondre på. Forskingen viser at nettopp denne varmen er spesielt virkningsfullt i å redusere negative symptomer/følelser på tvers av diagnoser og i tillegg bygge ut de positive følelsene i oss mennesker.

Kroppsorientert fokus


Tilnærmingen har et kroppsorientert fokus som gjør den spesielt virkningsfull. I forhold til øvrig vestlig psykologi er denne tilnærmingen mer helhetlig ved at den fokuserer på mange nivå; mentalt, kroppslig, følelsesmessig og reaksjonsmessig (atferdsmessig).


Vi lærer tilstedeværelse både i kropp og sinn for å kunne romme større deler av oss selv og andre, regulere egne følelser, lære oss å respondere heller enn å bli reaktive når vi står i vanskelige relasjonelle samspill eller i møte med vår egen indre kritiker.

This kind of compulsive concern wit «I, me and mine» isn’t the same as loving ourselves…..Loving ourselves points us to capacities of resilience, compassion and understanding within the t are simply part of being alive. Sharon Salzberg- the force of kindness

@WIX

bottom of page